«Musevisa» er en sjarmerende og leken norsk julesang som har blitt en elsket del av juletradisjonen i Norge. Denne sangen, med sin muntre melodi og humoristiske tekst, forteller historien om en musefamilie som forbereder seg til jul. Den er spesielt populær blant barn, men har også en kjær plass hos voksne, takket være dens sjarm og livlige fortelling.
«Musevisa» ble skrevet av den kjente norske forfatteren og lyrikeren Alf Prøysen. Sangen ble først presentert i NRKs barneradio i 1946, og siden den gang har den blitt en fast bestanddel av den norske julefeiringen. Prøysens evne til å fange essensen av juleglede gjennom øynene til en musefamilie, har gjort «Musevisa» til en unik og minneverdig sang.
Melodien til «Musevisa» ble komponert av Christian Hartmann, og den passer perfekt med Prøysens lekne og billedrike tekst. Sangen tar oss gjennom musefamiliens forberedelser til jul, fra å lage julemat til å pynte juletreet, og gir et morsomt innblikk i en litt annerledes julefeiring.
«Musevisa» har ikke bare underholdningsverdi, men er også en viktig del av den norske kulturarven, som viser Prøysens talent for å skape varige og elskede verk. Sangen er en påminnelse om gleden ved julen, sett gjennom en fantasifull og leken linse, og den fortsetter å spre glede og julestemning blant generasjoner av nordmenn.
Sangtekst:
Når nettene blir lange og kulda setter inn så sier vesle musemor til ungeflokken sin:
Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen!
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla
Ja musemor er flittig, hun tar et stykke kull og sverter tak og vegger i sitt lille musehull,
mens barna feier golvet og danser som en vind og soper borti krokene med halen sin.
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla.
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla.
Omsider kommer kvelden som alle venter på og musefar han trekker fram en støvel uten tå,
den pynter de med spindelvev og småspiker og sånn, og så putter de en flaskekork i hempa på’n
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla
Og musefaren sier, nå skal vi danne ring, la støvlen stå i midten så går vi rundt omkring.
Vi gir hverandre halen som vi kan leie i, og en og to og tre, og så begynner vi!
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla.
Og julematen deres, det er ei lita nøtt, og så et stykke dropspapir for dem som liker søtt.
Og musemor har stillet opp en fleskebit på skrå, og den får allesammen lov å lukte på.
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla
Ja musebestemora er også kommet inn, nå sitter hun og koser seg i gyngestolen sin.
Det æ’kke orntli gyngestol, d’er no’ som alle vet, hun sitter der og gynger på en stor potet.
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla.
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla.
Så hopper de, så danser de, så traller de en stund til musefaren sier: “Det er best vi tar en blund.”
Og ungene de legger seg, mens pappa holder vakt, men selv i søvne traller de i hopsatakt:
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla.
Og bestemora gjesper, og sier slik som så: “D’er morosamt med jula for dessa som er små, (og) hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen!” Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla.
