Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gyldne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
Oss fra jorden opp til seg.
Oss fra jorden opp til seg.
Det var midt i julenatt
hver en stjerne blinket matt,
da med ett der ble å skue
én så klar på himlens bue
Som en liten stjernesol.
Som en liten stjernesol.
Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid,
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
Skulle fødes på vår jord.
Skulle fødes på vår jord.
Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen;
vi har òg en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne
Kommer vi til Jesus Krist.
Kommer vi til Jesus Krist.
Denne stjerne lys og mild,
som kan aldri lede vill,
er hans guddomsord det klare,
som han lot oss åpenbare
Til å lyse for vår fot.
Til å lyse for vår fot.
Grundtvig / Meidell