«Deilig er den himmel blå» er en kjent og elsket julesang med dype røtter i skandinavisk juletradisjon, spesielt i Danmark. Sangen ble skrevet av den danske dikteren og prest N.F.S. Grundtvig i 1810, og den ble publisert første gang i 1811. Grundtvig er en sentral skikkelse i dansk kultur og religiøst liv, og hans arbeider har hatt stor innflytelse ikke bare i Danmark, men også i resten av Skandinavia.
Teksten til «Deilig er den himmel blå» er preget av Grundtvigs dype religiøse tro og hans evne til å formidle bibelske fortellinger på en måte som resonnerer med folk. Sangen reflekterer over Jesu fødsel og den guddommelige åpenbaringen gjennom stjernen i Betlehem, og er kjent for sin vakre og billedrike beskrivelse av nattehimmelen og den religiøse betydningen av julen.
Melodien som vanligvis brukes i dag ble skrevet av den danske komponisten Ludvig Matthias Lindeman på 1800-tallet. Denne melodien, sammen med Grundtvigs tekst, har bidratt til at «Deilig er den himmel blå» har blitt en integrert del av julefeiringen i Skandinavia, og den synges ofte i kirker, skoler og hjem i hele regionen under juletiden.
Gjennom sin lange historie har «Deilig er den himmel blå» blitt et symbol på julens åndelige aspekt og en påminnelse om høytidens dype religiøse røtter. Sangen fortsetter å inspirere og røre ved hjertene til mange, og er et kjært element i juletradisjonen.
Sangtekst:
Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gyldne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
Oss fra jorden opp til seg.
Oss fra jorden opp til seg.
Det var midt i julenatt
hver en stjerne blinket matt,
da med ett der ble å skue
én så klar på himlens bue
Som en liten stjernesol.
Som en liten stjernesol.
Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid,
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
Skulle fødes på vår jord.
Skulle fødes på vår jord.
Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen;
vi har òg en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne
Kommer vi til Jesus Krist.
Kommer vi til Jesus Krist.
Denne stjerne lys og mild,
som kan aldri lede vill,
er hans guddomsord det klare,
som han lot oss åpenbare
Til å lyse for vår fot.
Til å lyse for vår fot.
Grundtvig / Meidell