Julenissen

Rudolf er rød på nesen

«Rudolf er rød på nesen», også kjent internasjonalt som «Rudolph the Red-Nosed Reindeer», er en sjarmerende og fantasifull julesang som har blitt en fast del av julefeiringen over hele verden. Denne sangen er kjent for sin fortelling om Rudolf, en reinsdyr med en uvanlig rød nese, som til slutt blir en helt og leder for julenissens slede.

Historien om Rudolf ble først skapt av Robert L. May i 1939 som en del av en julebok utgitt av Montgomery Ward, en amerikansk varehuskjede. Sangen «Rudolph the Red-Nosed Reindeer» ble senere skrevet av Johnny Marks, som var svoger til Robert L. May, og ble først spilt inn og utgitt av sangeren Gene Autry i 1949. Sangen ble raskt en enorm suksess og har siden blitt en juleklassiker.

I Norge, som i mange andre land, ble sangen tilpasset og oversatt til det lokale språket. Den norske versjonen av «Rudolf er rød på nesen» ble skrevet av Arne Bendiksen og har beholdt den originale melodien og fortellingen, men med tekst på norsk som fanger essensen av den opprinnelige historien om Rudolf.

Sangen er spesielt populær blant barn, takket være dens livlige melodi og eventyrlige fortelling. «Rudolf er rød på nesen» representerer håp, aksept og det å overvinne utfordringer, noe som gjør den til en inspirerende og hjertevarmende del av juletradisjonen. Rudolfs historie, fra å være en outsider til å bli en helt, har gledet og inspirert generasjoner og fortsetter å være en kjær del av julefeiringen over hele verden.

Sangtekst:

Det er ofte vi synger
om dyr som vi kjenner
om reven og bamsen
og bamsefars venner
Si meg hvem som kan
Rudolf reinsdyr, kjenner du ham?
Rudolf er rød på nesen
og når det er vind og sno
blir han så kald på nesen
så den lyser som en glo
Reinflokken ertet Rudolf
sa han var et snodig dyr
Hold deg på avstand Rudolf
husk på dette kan ta fyr
Men en vakker julekveld
kom nissefar og sa
Rudolf du er rein for to
for din nese lyser jo
Og fra den dagen Rudolf
julenissesleden drar
Rudolf er rød på nesen
viser vei for nissefar

Skrevet av Johnny Marks / Oversatt av Arne Bendiksen

Exit mobile version