«På låven sitter nissen» er en sjarmerende og livlig norsk julesang som har blitt en kjær del av landets juletradisjon, spesielt blant barn. Sangen maler et koselig bilde av nissen som sitter på låven med sine julegrøt, og fanger på en unik måte stemningen og den folkelige forestillingen om julenissen i Skandinavisk folklore.
Sangen ble skrevet av Margrethe Munthe, en kjent norsk forfatter og lærer som levde på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Hennes arbeid var preget av en kjærlighet til barn og en evne til å formidle historier og budskap på en enkel, men fengslende måte. «På låven sitter nissen» ble først publisert i 1911 i hennes sangbok «Kom skal vi synge».
Melodien til «På låven sitter nissen» er leken og lett, noe som passer perfekt med den humoristiske og billedrike teksten. Sangen forteller om nissens overraskelse når musene begynner å forstyrre hans fredelige julefeiring, og den inkluderer et refreng som er gjenkjennelig og elsket av barn over hele Norge.
Denne sangen har blitt en integrert del av den norske julefeiringen, ofte sunget i skoler, barnehager og hjem under juletiden. Den representerer en viktig del av den norske kulturarven, og bringer med seg glede, latter og en følelse av tradisjon som er særegen for den norske julen. «På låven sitter nissen» er mer enn bare en julesang; den er et kjært minne for mange og en levende del av Norges juletradisjoner.
Sangtekst:
På låven sitter nissen med sin julegrøt så god og søt, så god og søt. Han nikker, og han smiler, og han er så glad, for julegrøten vil han gjerne ha. Men rundt omkring står alle de små rotter, og de skotter, og de skotter. De vil så gjerne ha litt julegodter, og de danser, danser rundt i ring.
Men nissen, se han truer med sin store skje: “Nei, bare se og kom av sted, for julegrøten min den vil jeg ha i fred, og ingen, ingen vil jeg dele med.” Men rottene de hopper, og de danser, og de svinser, og de svanser, og de klorer etter grøten, og de danser, og de står om nissen tett i ring.
Men nissefar, han er en liten hissigpropp, og med sin kropp han gjør et hopp. “Jeg henter katten hvis dere ikke holder opp! Når katten kommer, skal det nok bli stopp.” Da løper alle rottene så bange, ja, så bange, ja, så bange, og de svinser, og de svanser noen gange, og i en, to, tre så er de vekk.
Skrevet av Margrethe Munthe